2006/08/07

Israel kan inte fortsätta

Jag hatar inte jödar. Jag hatar inte muslimer. Jag älskar inte mig själv.

Respekterar och stöttar människor med tro, det gör jag. Inte för att jag tror eller har samma mål, inte för att jag tycker att nån har mer rätt än andra.

För jag älskar er alla som människor, som personer - med olika politiska meningar och religiösa överbevisningar, och med unika sätt att vara. Jag tar imot er med öppna armar, på samma sätt som jag hoppas att ni gör mot mig.

Vi är inte mer annorlunda idag än igår. Världen har alltid bestått av kontraster och motsättningar. Men vi är allt närmare varandra idag. Närmare i våran vardagsliga verklighet, även om vi fysiskt är långt från varandra - på samma sätt som vi faktiskt lever i olika världar.

Jag blir bara utmattad och trött. Ledsen och arg. Jag önskar inte er detta. Jag önskar inte oss detta. Men denna orättvisa. Denna orättvisa måste bekämpas.

Även om jag inte har personlig kännskap till detta, även om jag inte har känt eran verklighat på kroppen, även om jag har växt upp med andra tankar, föräldrar och historia så prövar jag att förstå. Jag lär mig historia. Jag prövar igen att förstå. Jag prövar att analysera, se från olika perspektiv och mena något.

För det går inte att bara blunda. Det går inte att bara se åt ett annat håll. Det går bara inte att ignorera. Inte idag. Inte nu. Inte jag.

Israel kan inte justifiera detta. Orätt ska inte med orätt fördrivas!

5 kommentarer:

  1. bra skrevet, nareas. jeg tenker hvor redde alle parter er. hvor redde soldatene er, stasjonert i sine leire, på begge sider, de libanesiske menneskene som våkner til en tekstmelding fra israelske myndigheter: god morgen, det er israel, du og din familie må flykte i den og den retningen. om så og så lang tid kommer israel til å angripe byen du oppholder deg i med tung skyts.

    når man venter på å høre smell og håpe at det ikke er for nært, at ingen liv gikk tapt. denne krigen har ingen mening, i likhet med alle andre kriger. er det ikke ro vi alle vil ha? frihet, fred? ingen ønsker å måtte leve i frykt, å måtte leve med begjæret etter hevn. av og til lurer jeg på om det er naivt å håpe at man vil forsone seg, tilgi seg selv og hverandre ved å tenke på hva fred vil bringe med seg. maya angelou har et skjærende dikt, amazing peace, og her er noen fragmenter, les høyt og gjenta:

    Angels and Mortals, Believers and Nonbelievers, look heavenward, and speak the word aloud. Peace.
    Les høyt og gjenta.

    SvarSlett
  2. Jeg forstår ikke hva som skjer. Jeg prøver å forstå hva de holder på med, men jeg klarer ikke. Hvorfor orker de det? Livet er jo altfor kort.

    Og det gjelder ikke bare Israel og Palestina. Sri Lanka sliter visst med en enda verre konflikt. Hvis det kan kalles verre.

    Her i Bodø sitter Brigt Kristensen fra RV og skriver leserinnlegg opp og leserinnlegg ned og krangler med israelvenner om hva som er riktig og galt om Israel og Palestina. Etter min mening blir det for mye snakk. Kanskje er jeg naiv, men hvorfor kan vi ikke handle?

    SvarSlett
  3. Är egenltigen lite less av alla som skriver och VET vad som är rätt och fel, men alla menar ju alltids något, också jag. För det är som du säger handling som måste till. Oansätt måste folk ta ställning innan man kan kräva något/göra något, och då är det ju bra att det är en sån debatt. För jag tror vi egentligen vet för lite vad som händer, det är ju uppenbarligen starka känslor som ligger i botten.

    Det viktiga är bara att man måste klara se nyanserna, och inte bara sitta där och påsta att hela Israel är arabhatare och att ingen av palestinerna vill ha fred...

    Och till sist. Det är då flera stora humanitära katastrofer runt om i världen som vi inte måste glömma. Sri Lanka. Sudan. Kongo...

    Det går skit där ute verkar det som. Fan alltså.

    SvarSlett
  4. Ja, synes også at debatt må til, og jeg leser gjerne de leserinnleggene, men det blir alltid bare snakk av det virker det som. Jeg klarer ikke la være å tenke på at noen sitter og krangler og skriver mens soldat på soldat og sivil på sivil dør eller blir skadet og er fortvila. Vi blir aldri enig i diskusjonene, vi lar bare krigen gå sin gang. Og det er altfor få som har den oppfatningen at vi ikke kan gjøre noe med det uansett. Kan vi virkelig ikke det?

    SvarSlett
  5. altfor mange mener jeg

    SvarSlett

Skriv in några ord vetja. Om du nu undrar över nåt, är oenig eller kanske bara inte har nåt bättre för dig.